Morgenbladets etiker som bølle og bøddel

Dette er en respons på Trond Berg Eriksens spalte, "Etikeren", i Morgenbladet. Nærmere bestemt innlegget publisert 21. nov 2014 under tittelen "Min samboer er et naturbarn. Er hun intelligent nok til å føde min barn?".

Atle Fretheim, lege og forsker

Jan-Ole Hesselberg, psykologspesialist

Etisk dilemma

En ung mann står overfor et oppriktig etisk dilemma. Han har fått tanker om at han kanskje ikke bør få barn med samboeren sin - en samboer han beskriver som “åpen, raus, snill, glad, interessert i folk og (...) en som alltid bryr seg om andre”. Problemet er hennes «noe gjennomsnittlige intellektuelle kapasitet». Mannen bekymrer seg nemlig for at hennes høyst ordinære IQ-nivå «skal føres videre til våre eventuelle barn, slik at disse frarøves de samme mulighetene som jeg selv har hatt i livet».Han er fullstendig klar over at mange reagerer på slike argumenter, så han skriver til en som er der for å hjelpe i slike situasjoner - selveste Trond Berg Eriksen, “Etikeren” i Morgenbladet. I stedet for veiledning og hjelp mottar han et svar breddfullt av sarkasme og ironi. Berg Eriksen latterliggjør den unge mannen for i det hele tatt å være i stand til å tenke slike tanker, og avslutter med å antyde at det burde settes en leiemorder på slike som han. Til stor jubel fra massene på sosiale medier. I dag, en måned etter publisering, er svaret fortsatt det mest leste på Morgenbladet.no

Skitne tanker

Vi har også møtt slike problemstillinger - som helsepersonell, foreldre og venner. Normale mennesker som bekymrer seg for drapsfantasier, pedofile tendenser, selvmordstanker eller forakt for andre - kanskje til og med sine egne barn. Nå og da tar vi oss selv i å tenke utenkelige tanker, eller gjøre ting som vi føler ikke tåler dagens lys.Hva om du ikke blir kvitt slike “umoralske” tanker. De blir et så stort problem at det går utover dagliglivet. Kanskje du søker hjelp. Du kjemper mot skammen og deler til slutt tankene dine med psykologen eller fastlegen. Kanskje du endelig åpner deg for mor eller far, eller ektefellen. Han eller hun lytter en stund, ler deretter hånlig, for til slutt å skjelle deg ut. Ikke bare for vurderingene du har gjort, men for at du i det hele tatt tenker disse tankene. Eier du ingen skam? Hva slags menneske er du egentlig?Vi er klar over at det er forskjellige syn på dette, men vi er sterkt skeptiske til å gjøre folk moralsk ansvarlige for de tanker som måtte dukke opp inne i hodene deres. Ideen om å fordømme andre for karakterbrist syns vi er avlegs.

Moralsk harme

Innsenderen appellerer ikke til vår empati heller. Han skryter uhemmet av egne prestasjoner, skriver nedsettende om samboeren sin og uttrykker holdninger de aller fleste av oss finner forkastelige. Så det er lett å forstå Berg Eriksens harme. Men å bli moralsk opprørt over andres atferd er sjelden konstruktivt. Snarere tvert imot. Antakelig er det den som løfter den dirrende pekefingeren som får mest ut av den. For det er godt å få sagt det. Det kjenner vi også, her vi sitter og skriver, moralsk forarget over Morgenbladets bøllete etiker. Likefullt: Vi må kunne forvente mer av en rådgivende etiker enn primale reaksjoner, om enn aldri så godt formulert.Vi trenger ikke mer sarkasme, spydighet og ironi når vi skal løse dilemmaer og motsetninger. Vi trenger oppriktige forsøk på å forstå motparten. Dette gjelder i den offentlige debatten, på Facebook, overfor kolleger på jobben, blant venner og ikke minst: sammen med ungene våre. Barn i alle aldre må få stille oppriktige spørsmål uten å risikere å få en moralsk knyttneve i ansiktet.Vi sympatiserer med, og kjenner oss igjen i Berg Eriksens reaksjon. Det kjennes instinktivt rett å harslere med og sette på plass arrogante typer som forfekter slike verdisyn. Vi må spørre oss selv: Hvordan kan vi trene på og hjelpe hverandre til å håndtere slike emosjoner? Å legge folk for hat er ingen farbar vei. Å bli rasende eller henfalle til voldsbruk tror vi er best å unngå, i alle fall som hovedregel.Å reflektere over egne tanker, holdninger og handlinger er noe de fleste av oss gjør. Å gå en runde med seg selv eller forsøke å se seg selv utenifra kan være nyttig. Vi tror etikeren hadde gitt et bedre svar til den unge mannen hadde han først stilt seg selv følgende spørsmål: “Jeg er en etiker som har fått et spørsmål jeg må svare på. Spørsmålet avslører at innsenderen har holdninger jeg synes er moralsk forkastelige. Mitt instinkt tilsier å latterliggjøre ham og antyde at jeg ønsker ham død. Bør jeg gjøre det?“

Atle Fretheim

Jan-Ole Hesselberg

PS: Vi har gjort et hederlig forsøk på å ta innsenderens problemstilling på alvor og svarer ham her.