Djevelens advokat: Slik skal det gjøres

I boken min “Bedre beslutninger” kommer jeg inn på hvilke feller vi går i når vi tar beslutninger i grupper. De er det mange av og et av tiltakene som ofte trekkes frem for å unngå dem, er “Djevelens advokat”. Når jeg holder kurs om beslutninger i grupper, anbefaler jeg det som en del av metoden “Balansert beslutningstaking”.

Kort fortalt går Djevelens advokat ut på følgende:

Når gruppen nærmer seg en beslutning, får en eller flere personer i oppgave å tre inn i rollen som “Djevelens advokat”. Personen skal utfordre standpunktet og argumentene som ligger til grunn for beslutningen gruppen heller mot.

Det er en vanlig feiloppfatning at “Djevelens advokat” skal være en kranglefant som er uenig for uenighetens skyld. I stedet skal personen være undrende og stille spørsmål som fostrer kritisk refleksjon.

Her er syv grep alle djeveler bør ha i sin verktøykasse.

1. Still innsiktsfulle spørsmål

Hvis noen sier, "Vi bør automatisere kundeservice," kan du spørre, "Hvordan vil dette påvirke kundetilfredshet?" eller "Hva er kostnadene ved å implementere det og står de i stil med forventet nytte?"

2. Vurder forslag fra andres perspektiver

Vurderer dere regler for hjemmekontor? Ta perspektivet til ulike interessegrupper. Hvordan ser saken ut fra standpunktet til IT-avdelingen, selgerne og ledelsen. Mange rammes av beslutningene vi tar, så det er lett å glemme viktige interessenter. Hva med familiene til de ansatte?

3. Still hypotetiske spørsmål for å klargjøre problemer

Hvis noen foreslår å kutte i markedsføringsbudsjettet, kan du spørre, "Hva om konkurrentene øker sitt markedsføringsbudsjett? Vil vi da ønske å øke det igjen eller mener vi uansett det er best å redusere?"

4. Presenter alternative forklaringer eller løsninger på problemer

Salgsinntektene har gått ned, men er selgerne årsaken? Kan det være andre deler av slagsprosessen som forklarer nedgangen eller er det kanskje svigninger i markedet som vi ikke har fått med oss?

5. Bruk “reductio ad absurdum”

Hvis noen sier at "vi bør ha digitale møter for å spare kostnader" kan du spørre, "Hvor går grensen for det? Alt blir rimeligere om det gjøres digitalt i stedet for fysisk. Hvorfor skal vi ikke også digitalisere det årlige internseminaret og lønningspilsen?"

6. Identifiser skjulte antagelser

Aftenposten skrev for en stund siden at Ruter hadde brukt langt mer på billettkontroller enn de hadde fått inn i gebyrer. Saken hvilte på en antakelse om at det å ta dem som sniker er det eneste formålet til billettkontrollene. Men stemmer det? Åpenbart ikke. De skal virke forbyggende også og denne effekten er antakelig den viktigste.

7. Vis ulempen med forslaget

“Å sette bort regnskapstjenestene løser noen problemer, men gir oss mindre kontroll over kostnader og sentrale driftsdata. Har vi god nok oversikt over disse konsekvensene?.