Bare 8 % mener høyesterett diskuterer på den beste måten

Jeg skal holde et innlegg for Norges høyesterett. Bakgrunnen er en LinkedIn-post jeg kommenterte på, der jeg stilte spørsmål ved det faglgie grunnlaget for beslutningsprosessen generelt og den såkalte “rådslagingen” spesielt. Under rådslagingen legger dommerne frem sitt syn på saken og da starter alltid den dommeren med lengst erfaring fra høyesterett, før de fortsetter nedover rangstigen etter ansiennitet.

Praksisen står i kontrast til hva beslutningspsykologisk forskning sier dette. Den viser ganske tydelig at personer med formell og uformell autoritet får uforholdsmessig mye å si i slike diskusjoner, og at for å begrense denne effekten, bør de snakke til slutt.

Jeg lurte på hva folk flest tenker om rekkefølgen og under et foredrag for 201 barnehageansatte gjennomførte jeg en anonym spørreundersøkelse. Jeg beskrev følgende situasjon uten å avsløre hva jeg selv mener:

En gruppe på fem dommere skal ta behandle en svært viktig sak. De har tenkt grundig gjennom saken hver for seg og skal møtes for presentere sitt foreløpige syn, før de skal diskutere. Det er stor forskjell i erfaringen til ekspertene. Har rekkefølgen i presentasjonen noe å si?

Hele 84 % svarte “Ja” på dette spørsmålet.

Så fulgte jeg opp med å stille spørsmålet: Hvilken rekkefølge bør de presentere synet sitt i?

På dette spørsmålet svarer kun 8 % at den løsningen som høyesterett har landet på, er den beste. Flertallet mener tilfeldig rekkefølge (55 %) eller at det å starte med den med minst erfaring og så gå oppover rangstigen (33 %), er den beste løsningen.

Selv mener jeg at den beste løsningen er å starte med personen med minst erfaring, nettopp fordi vi har gode grunner til å tro at de med mest erfaring vil få større gjennomslag uansett. Men denne rekkefølgen har også utfordringer forbundet med seg. Poenget er ikke at det finnes en perfekt løsning, men at de løsningene man velger, bør forankres i forskningen.