Jente + palestinaskjerf + hår under armene = SV

Når du drar til London og skal spørre når neste buss går, bestemmer du deg forhåpentligvis for å snakke engelsk. Du er ikke bevisst det, men du helt ubevisst har du vurdert sannsynligheten for å nå målet ditt som større ved å bruke engelsk, fremfor verdensspråket norsk. Og når du ser en ung jente med palestinaskjerf og hår under armene, antar du at hun stemte SV eller Rødt ved siste stortingsvalg.

Du setter deg ikke ned med laptopen, et Excel-ark og utfyllende tall fra SSB for å regne ut sannsynligheten for at du har rett. Muligheten for at du tar feil er selvfølgelig til stede, ikke alle i London snakker engelsk og den unge jenta kan være Mette Hanekamhaug som har vært syk en uke, ikke orket å barbere seg og kanskje har lånt skjerfet av Kristin Halvorsen. Du vet at du kan ta feil, men du regner ikke med å ta feil.

Denne måten å vurdere sannsynlighet på er et stort tema i psykologien. Delvis fordi den fungerer bemerkelsesverdig bra. Hovedsaklig fordi den fører til noen virkelig merkelige feil.

Strategiene som brukes for å begregne sannsynlighet i statistikk, kalles algoritmer. Disse garanterer et korrekt resultat, eller et best mulig resultat, under alle omstendigheter. Når du og jeg skal vurdere sannsynlighet i hverdagen bruker i heuristikker (eller tommelfingerregler). Tommelfingerreglene garanterer ikke riktig resultat, men fører frem i vanlige eller typiske tilfeller.

Tre tommelfingerregler du bør være klar over

Forskerne mener vi bruker mange forskjellige tommelfingerregler, men fremhever tre som sentrale; representativitet, tilgjengelighet og forankring.

Når vi bruker representativitet anslår vi sannsynligheten for en ting ut fra hvor representativ/typisk vi synes den er for den klasse av fenomener den stammer fra. Den unge jenta med palestinaskjerf er et godt eksempel på dette. Vi tenker «Det er typisk SV-velgere å gå med palestinaskjerf» og slutter at «Hun går med palestinaskjerf, derfor stemmer hun sikkert SV».

Tilgjengelighet betyr enkelt og greit at vi vektlegger informasjon som er lett tilgjengelig, mer enn den informasjonen som krever mye av oss. Informasjonen «bilulykke er farlig» blir mer tilgjengelig når du passerer en ulykke, og derfor kjører du litt saktere. Vanligvis er imidlertid informasjonen "shit, nå er jeg sent ute", betydelig mer tilgjengelig og derfor har du kanskje fått en fartsbot eller to.

Forankring betyr at vi tar utgangspunkt i en viss informasjon og justerer overslaget vårt ut fra dette. Dette utgangspunktet, eller forankringen, har ofte urimelig stor innvirkning på valgene våre. Vi kjenner igjen fenomenet fra pruting. En god selger legger alltid listen høyt, fordi han vet at kompisen din (ikke du, selvfølgelig) lar seg påvirke av denne forankringen. Du tror kanskje du håndterer pruting vanvittig bra, men tro om igjen, forskning viser at vi går i denne fellen ofte.

Nå skal du testes…

Du har forhåpentligvis lært litt og skal få prøve deg på en forenklet utgave av et klassisk psykologieksperiment, opprinnelige gjennomført av Amos Tversky og Daniel Kahneman. Er du klar?

Linda er 31 år gammel, enslig, frittalende og svært intelligent. Hun tok hovedfag i filosofi. Som student var hun dypt engasjert i spørsmål som dreide seg om diskriminering og sosial urettferdighet, og hun var også med i demonstrasjoner mot atomvåpen.

Hvilket yrke eller fritidsaktivitet er det mest sannsynlig at Linda har valgt? Ranger valgene dine etter det du mener er mest sannsynlig:……….

A Linda er lærer på en folkehøyskole……….

B Linda er bankfunksjonær……….

C Linda er aktiv i kvinnebevegelsen……….

D Linda er bankfunksjonær og aktiv i kvinnebevegelsenBestemt deg?85 % av deltakerne i det originale eksperimentet anså alternativ D (bankfunksjonær og aktiv i kvinnebevegelsen) som mer sannsynlig enn B (bankfunksjonær). Du også?

Vel, det er et fullstendig meningsløst valg. Sjansene for at to hendelser inntreffer kan ALDRI være større enn sjansen for at bare en av disse hendelsene inntreffer. Dette er kroneksempelet på problemene representativitetsheuristikken skaper.

Du tenker kanskje at det ikke er så interessant og at når du skal ta VIRKELIG VIKTIGE beslutninger, så vil du ikke gå i den fellen? Du tar feil. Finanskrisen er et eksempel på viktige beslutninger som ble fattet på bakgrunn av dårlige sannsynlighetsvurderinger. Det var ikke uten grunn at psykologen Daniel Kahneman fikk nobelprisen i økonomi.

Avslutningsvis bør det nevnes at Linda-eksperimentet ble gjennomført på en gruppe med statistikere, uten at det endret resultatet nevneverdig.

Tag: tilgjengelighet

Hjernen, tommelfingre og sannsynlighetsvurderinger