Valgets kval

I godt og vel et halvt år har jeg gått svanger med planer om å lansere en podcast basert på artiklene jeg skriver for Psykologisk.no. Nå er tiden omsider inne!

Første episode av Psykobabbel har tittelen Valgets kval og handler om at vi ikke alltid har godt av å ha valgmuligheter - til tross for at i tror det motsatte. Teksten ble første gang publisert på Psykologisk.no 12.07.14

To gode jobbtilbud

Jeg er en psykolog som har forvillet meg inn i TV-bransjen. Dagene mine består i å utveksle historier med kreative kollegaer, lete etter gullkorn fra forskningen og tenke ut måter å lage TV av det på. Det er en spennende jobb som man får mye positiv oppmerksomhet for å gjøre.

Men TV‑produksjon er en uforutsigbar bransje. Om du har arbeid, avhenger av at produksjonsselskapet du jobber for, klarer å få nye prosjekter fra TV-kanalene. Derfor er som regel kontraktene korte, og min løp ut i slutten av juni. Derfor søkte jeg ny jobb. Ikke fordi jeg absolutt måtte, men fordi jeg snublet over en stilling som vekket interesse – en lederstilling ved et sykehus i Oslo. For noen uker siden fikk jeg beskjed om at stillingen var min om jeg ønsket den.

Det var en spennende, relativt godt betalt jobb, og den var trygg. Fast ansettelse, gode pensjonsordninger og avgrenset arbeidstid. Ledelsen og arbeidsmiljøet har svært godt rykte og, viktigst av alt, det er en jobb jeg av tidligere erfaring vet jeg både liker og har anlegg for.

Jeg var i utgangspunktet bestemt på å ta jobben. Helt til min nåværende arbeidsgiver ga meg tilbud om kontrakt ut året og deltakelse i spennende prosjekter som det kanskje blir noe av.

Valget stod plutselig mellom to spennende jobbtilbud – akkurat som det valget du fikk i første setning. Jeg tipper du du svarte «ja» på det spørsmålet. Jeg antar det, for vi mennesker elsker valgmuligheter. Vil du få tildelt en kontorstol eller selv velge mellom fire? At bilen kommer i én farge eller hundre? Vil du velge mellom to sjokolader eller 144 (som var det gjennomsnittlige utvalget i norske dagligvarebutikker i 2010)?

Forskningen viser i alle fall at vi foretrekker valgmuligheter. Men den viser også at når vi faktisk står overfor valgene vi ønsket oss, så blir det ikke alltid helt som vi hadde tenkt. Det er det noen gode grunner til.

Umulig å veie kostnad mot nytte

I håp om å sortere tankene litt gjorde jeg det en personlig veileder sikkert ville ha rådet meg til: Jeg satt opp et liste med fordeler og ulemper. Jeg vurderte viktige ting som fleksibilitet, reisetid, lønn, pensjon og karrieremuligheter.

Men hvorfor? Er vi i det hele tatt i stand til å gjøre slike vurderinger? Mye forskning tyder på at vi ikke er spesielt flinke til å vurdere hva som er viktig for oss. Vi verdsetter for eksempel lønn høyt, men faktum er at lønnsnivået ditt spiller liten rolle for hvor lykkelig du blir (forutsatt at du har dekket dine grunnleggende behov). Og hva vet jeg egentlig om fleksibiliteten i den nye jobben? Og hvordan skulle jeg vekte muligheten på min nåværende arbeidsplass – den som det bare kanskje blir noe av? Hvor stor er sannsynligheten for at det blir noe av det, og hvilke dører åpner denne muligheten senere – hvis det blir noe av den, da.

Verden er et uforutsigbart sted, og ingen har til nå klart å spå hva som skal skje i framtiden. Hvordan skulle jeg klare å anslå to forskjellige livsløp – avhengig av jobbvalg – når tippeeksperter sliter med å spå om Molde går seirende ut av oppgjøret på Lerkendal?

Det klarer vi selvfølgelig ikke, og når man allerede står i et hull, er det liten vits i å fortsette å grave.

Frykten for å angre

Men det er ikke bare vår manglende evne til å veie kostnader mot nytte som gjør valgsituasjoner vanskeligere enn vi forventer. Det gjør også vår iboende skrekk for anger. Kan vi unngå å ta valg vi er redde for å angre på, så gjør vi som regel det. Det motsatte, å søke valg vi kan angre på, er selvfølgelig ingen god løsning, så det er en fornuftig mekanisme. Men i en verden hvor valgmulighetene møter oss overalt, og hvor antallet valgmuligheter øker dramatisk, blir det et problem.

For som psykologen Barry Schwartz sier i sitt TED-foredrag, når valgmulighetene blir mange, er det lett å se for seg at man kunne ha tatt et bedre valg. Og når du har tatt valget ditt og du innser at det ikke er perfekt (som det aldri er), hvem skal du skylde på da? Du kunne ha valgt annerledes, og i etterpåklokskapens lys burde du ha gjort det. Forskning viser da også at tilfredsheten med egne valg går ned når antall valgmuligheter øker, og at andelen som angrer går opp.