Afantasi og god vitenskapsformidling.

eli-defaria-vCzh1jOyre8-unsplash.jpg

Hva skjer hvis du blir bedt om å lukke øynene og tenke på strandliv? "Ser" du en strand? Kanskje en med mennesker og vann som beveger seg? Nesten som en film?

De fleste gjør nettopp det. Men ikke alle. Noen hevder at de ikke klarer det og aldri har klart det. De "ser" ingenting. Fenomenet har fått navnet "aphantasia" og Francis Galton, fetteren til den noe mer kjente Charles Darwin, var angivelig den første som beskrev fenomenet. 

Til tross for at det skjedde for veldig lenge siden, er det fortsatt veldig mye vi ikke vet om det. I denne epsioden av Psykologlunsj tar Tommy for seg et lytterspørsmål fra en som selv har aphantasia.

Jeg skal til Bergen neste uke for å snakke om vitenskapsformidling og benytter anledningen til å gå gjennom det jeg skal si. Hvordan formidler man vitenskap på en god måte? Hvilke grep kan man ta? Og hvilke utfordringer må man være oppmerksom på?

Slik hører du podcasten Psykologlunsj

En oversikt over tidligere episoder finner du her. Spørsmål kan sendes til oss på Facebook.

Forrige
Forrige

Evidensbasert bursdag

Neste
Neste

Utenfrablikk, skam og tvangshandlinger