Hva betyr egentlig trusselvurderingene til PST
I dag offentliggjorde Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sin årlige trusselvurdering. I den gir PST "en analyse av forventet utvikling" og under pressekonferansen kunne de avsløre at de nå vurderer det som MULIG at høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året. Men hva mener de egentlig med at det er "mulig"?
I trusselvurderingen har de lagt ved en tabell som har fem nivåer og der er "mulig" det tredje nivået. I forklaringen står det at "mulig" betyr at "det er like sannsynlig som usannsynlig".
SANNSYNLIGHETSORDENE TIL PST, POLITIET OG FORSVARET
Meget sannsynlig - Det er meget god grunn til å forvente
Sannsynlig - Det er grunn til å forvente
Mulig - Det er like sannsynlig som usannsynlig
Lite sannsynlig - Det er liten grunn til å forvente
Svært lite sannsynlig - Det er svært liten grunn til å forvente
De skriver selv at de har utarbeidet disse "sannsynlighetsordene" for med det formål "å skape en mer ensartet beskrivelse av sannsynlighet i vurderingene og derigjennom redusere uklarhet og faren for misforståelser."
For meg blir er det fortsatt fryktelig uklart hva de mener. For hvis noe er meget sannsynlig, er det vel rimelig å anta at samme grad av usannsynlighet er meget usannsynlig. Men de kan åpenbart ikke mene at en hendelse kan være både "meget sannsynlig" og "meget usannsynlig"?
Antakelig mener de heller ikke mener at sannsynligheten er 50 %. For det første fordi det er høres litt rart å omtale noe som "50 % usannsynlig".
For det andre er vel 50 % sannsynlighet for forsøk på terrorhandlinger langt mer bekymringsverdig enn at det hører hjemme midt på skalaen? Hva skjuler seg i såfall bak "Sannsynlig", som er nivået over? Det defineres som "grunn til å forvente". Jeg vil anta at mange vil se på både 30 og 20 prosent sannsynlig som svært gode grunner til å forvente at noe skjer.
Jeg har aldri forstått hvorfor ikke PST knytter konkrete prosentandeler til sine sannsynlighetsord. Det er langt fra noen ny idé. Allerede på 60-tallet foreslo den daværende sjefsanalytikeren i CIA, Sherman Kent, langt mer presise kategorier. Han frustrerte seg over de notorisk tvetydige risikovurderingene og hans egne undersøkelser viste at forskjellige eksperter tolket begrepene veldig forskjellig. Hans forslag var følgende kategorier (min oversettelse):
- Sikkert 100% (+/- 0%)
- Nesten sikkert 93% (+/- 6%)
- Sannsynlig 75% (+/- 12%)
- Omtrent likt 50% (+/-10%)
- Sannsynligvis ikke 30% (+/- 10%)
- Nesten sikkert ikke 7% (+/- 5%)
- Umulig 0% (+/- 0%)
Begrepene til Kent kan helt sikkert også diskuteres, men det gjør lite, for prosentene gir ikke rom for tolkning. En hendelse som inntreffer med 30 % sannsynlighet, skal inntreffe 30 av 100 ganger.
Det PST gjør i dag skaper forvirring og antakelig unødig frykt. Og viktigst av alt: Det kan ikke etterprøves. De vage begrepene gjør det umulig å vurdere hvor nøyaktige PST er i sine vurderinger. Hadde det ikke vært interessant å kunne måle hvor treffsikre de er når de spår i terrorens glasskule?
Hvis de i tillegg hadde forklart oss litt tydeligere hva de legger i begrepene "forsøke", "gjennomføre" og "terrorhandlinger", kunne de årlige trusselvurderingene inneholdt en evaluering av PSTs treffsikkerhet. Og dersom de for eksempel 10 år på rad forteller oss at det er 50 % sjanse for et terrorangrep, uten at noe skjer, er det gode grunner for oss å ta anslagene med en klype salt og gode grunner for dem å justere sine modeller.
Min vurdering er at det er like sannsynlig som usannsynlig at både befolkningen og PST vil ha glede av det.