En test av beslutningsstiler er oversatt til norsk. Hva er er en beslutningsstil? Og er hundemennesker mer rasjonelle enn kattemennesker?

Ulike mennesker tar beslutninger på ulike måter. Du kjenner typene. Noen tar beslutninger raskt og spontant, andre er trege. Noen vet best selv, noen er plagsomt avhengige av innspill fra andre. Noen utsetter beslutninger i det lengste, andre er alltid tidlig ute. 

Som eksemplene viser finnes det flere sider ved det å ta beslutninger, og derfor er det også mange måter å beskrive beslutningsstiler på. Felles for de fleste testene som forsøker å kartlegge beslutningsstiler er imidlertid de at inkluderer stilene “Intuitiv” og “Rasjonell”. 

Den intuitive stilen kjennetegnes av at man legger vekt på følelser, fornemmelser og antakelser når man skal ta beslutninger. Den rasjonelle stilen kjennetegnes ved at man søker, ofte systematisk, etter informasjon og veier handlingsalternativer mot hverandre.

Jeg har alltid syntes at merkelappen “rasjonell” er litt misvisende, siden mange forbinder det med å være “fornuftig”. Hvorvidt en beslutning er fornuftig eller ikke, avhenger imidlertid av langt mer enn beslutningsstilen din. Beslutningen du skal ta og i hvilken situasjon du er i, for eksempel. Det er lite fornuftig å søke informasjon og veie handlingsalternativer dersom en glefsende Doberman kommer løpende din vei. Noen ganger brukes også “analytisk”, og det klinger vesentlig bedre i mine ører.

En vanlig feilslutning er å se på stilene som gjensidig utelukkende – at dersom man er rasjonell, er man ikke samtidig intuitiv. Men nesten alle beslutninger inneholder elementer av begge stiler. Det er riktigere å se på dem som separate, men relaterte prosesser. Om du er blant dem som plukket om nobelprisvinner Daniel Kahnemans bok “Tenke, fort og langsomt”, kjenner du antakelig igjen denne måten å se på beslutninger på.

Oversettelse av “Decision Styles Scale”

En av testene som er laget for å kartlegge beslutningsstiler er Decision Styles Scale (DSS) som ble utviklet ved Penn State University av Katherine Hamilton og kollegaer, og beskrives i disse to vitenskapelige artiklene: 

DSS baserer seg på andre, godt etablerte tester av beslutningsstil, som for eksempel General Decision Making Style (Scott and Bruce 1995), men er kortere og består 10 spørsmål som gir scorer på disse to stilene. 

Med tillatelse fra Hamilton og hjelp fra profesjonelle oversettere, har jeg oversatt testen til norsk. Den er fritt tilgjengelig på denne nettsiden og godt over 4.000 personer har allerede tatt den. Kunne du tenke deg å ta den, bør du gjøre det før du leser videre, slik at du er så upåvirket som mulig når du tar den.

Ta testen her

Hva betyr egentlig scorene?

Som veldig mange andre tester (som for eksempel personlighetstester), består DSS av påstander som man skal si seg enig/uenig i. Et eksempel på et slikt utsagn er “Jeg vektlegger følelser mer enn analyse når jeg tar beslutninger”. 

Basert på vurderingene av påstandene, får man en score som sier noe om hvordan man scorer sammenliknet med andre som har tatt samme test. Hvordan man skal tolke disse scorene – ikke bare i denne testen, men i andre tester som er laget på samme måte – diskuteres mye i fagkretser. Det er åpenbart ikke bare beslutningsstilen din som avgjør hvordan du svarer på testen, men også hvordan du tolker spørsmålene og hvilke situasjoner du tenker på når du svarer. 

Dette er noe forskerne er bevisst på i utviklingen av testen og en av tingene de gjør for å sikre seg at testen faktisk måler det den skal måle (validitet), er å sjekke hvordan besvarelsen henger sammen med andre ting den burde henge sammen med. Scorene fra denne testen burde for eksempel henge sammen med hvordan andre oppfatter din beslutningsstil. Hvis du scorer skyhøyt på rasjonell beslutningsstil, men både du og vennene dine mener du er verdens minst analytiske person, er det dårlig nytt for testen.

I tillegg undersøker stabiliteten i testresultatene. Hvis det er slik at du scorer skyhøyt på intuitiv stil på mandag formiddag, men helt i bunn tirsdag morgen, er det vanskelig å argumentere for at testen fanger opp en stil (som vi gjerne ser på som noe ganske stabilt). Dette kalles test-retest-reliabilitet.

Hvordan tolke testresultatene?

Testen er først og fremst egnet til å få deg til å reflektere over din egen beslutningsstil og å sette din besvarelse i en større sammenheng (de andre som har besvart de samme spørsmålene). 

Dersom det for eksempel viser seg at du scorer høyt på inuitiv stil og lavt på rasjonell stil sammenliknet med andre, er det gode grunner til å anta du stoler mer på magefølelsen enn de fleste og at sjansen er stor for at du trives med det. Det er ikke noe galt i det og å følge intuisjonen har mye positivt ved seg.

Skal man ta viktige valg, lønner det seg likevel ofte å bruke litt tid på å samle informasjon og å sette seg inn i detaljer. Det er ikke sikkert at det er din sterkeste side. Kanskje er det verdt å kjempe mot tendensen til å lytte til intuisjonen akkurat i dette tilfellet og bruke litt tid på å sette deg inn i mulighetene som finnes?

Hvordan man bør tolke testen avhenger naturligvis av hva resultatene henger sammen med av andre ting. Dette er som nevnt en sentral del av utvilkingen av testen og under kan du lese om de sammenhengene forskerne fant i utviklingen av DSS. 

Sammenhenger: Rasjonell stil

Forskerne bak testen fant at scorene på rasjonell stil var svakt forbundet med karaktersnitt (korrelasjon = .15*) og hvor trygg man er på egne beslutninger (.23). I utviklingen av testen så man også på om beslutningsstilene hang sammen med de “fem store” personlighetstrekkene (big five). De fant en sammenhenger med trekkene planmessighet (.37), åpenhet (.24) og medmenneskelighet (.24). Med andre ord er den som har en veldig rasjonell stil, sannsynligvis også en som leverer ting i tide, er nysgjerrig og er litt mer vennlig innstilt til andre enn gjennomsnittet. Det er for øvrig ingen tegn til at de som scorer høyt er spesielt introverte. 

Andre studier har funnet sammenhenger mellom den rasjonelle stilen og beslutningskvalitet og tilfredsheten med egne beslutninger (Bruine de Bruin et al. 2007), men i utviklingen av DSS, fant ikke forskerne noen tydelig sammenheng med et liknende mål kalt “decision accuracy”. 

Mange tenker kanskje at det er tydelige kjønnsforskjeller i de ulike stilene, men forskerne fant ingen sammenheng mellom kjønn og den rasjonelle stilen. Dette er også i tråd med andre studier som ser på det samme (Loo 2000; Thunholm 2004; Curseu and Schruijer 2012).

Sammenhenger: Intuitiv stil

I motsetning til hva tilfellet var for den rasjonelle stilen, fant forskerne færre sammenhenger mellom den intuitive stilen og de andre faktorene de undersøkte. De trodde at de skulle finne en sammenheng med personlighetstrekket “åpenhet”, men fant ingen sammenhenger med noen av de fem store personlighetstrekkene. Andre studier har funnet  at de som er intuitivt anlagt har noe høyere jobbtilfredshet (Crossley and Highhouse 2005) og færre symptomer på depresjon (Leykin and DeRubeis 2010). Og selv om noen studier har funnet sammenhenger mellom den rasjonelle stilen og beslutningskvalitet, er det ikke slik at den intuitive stilen er forbundet med lavere beslutningskvalitet (Bruine de Bruin et al. 2007). Nok et tegn på at de to stilene ikke er to sider av samme sak.

Heller ikke for den intuitive stilen fant forskerne bak DSS noen sammenheng med kjønn.

Kattemennesker vs hundemennesker

Resultatene fra de norske besvarelsene skal analyseres og etterhvert deles, men jeg kan allerede nå røpe det viktigste funnet av dem alle. De som tok testen skulle ta stilling til om de foretrekker hunder eller katter (dersom de må velge), og nå kan vi endelig avsløre de to gruppenes beslutningsstiler. Kattemenneskene er marginalt mer rasjonelle i stilen enn hundemenneskene. Og hundemenneskene er bittelitt mer intuitive i stilen. Dessverre for de som ønsker seg tabloide oversikter er imidlertid forskjellene neglisjerbare. Mest sjokkerende for en med klar preferanse for katter er at hele 60 % sier at de foretrekker hunder.


*) Dersom du er usikker på hva en korrelasjon er og hva tallene betyr, anbefaler jeg å ta en titt på denne siden. Der kan du selv legge inn ulike verider og få visualisert hva det innebærer. Eller du kan lese om korrelasjon på SNL.no